Økonomiplan og budsjettdokument, vedtatt av kommunestyret 08.12.22
Kommunedirektørens innledning:
Enda et tøft år for Sør-Varanger går mot slutten.
Krigen i Ukraina har rystet oss alle, ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene er enorme. I Sør-Varanger har vi møtt på mange utfordringer som følge av krigen, og et godt og sterkt naboforhold til Russland er blitt satt på prøve. Vennskapsarbeid er lagt på is og det er liten aktivitet på grensen.
Med krigen økte presset i økonomien, inflasjon og renteøkning, og ikke minst EU-sanksjonene mot Russland har fått konsekvenser, også for oss lokalt. Renteutgiftene økte i år, og for 2023 har vi økt rentebudsjettet med 35 mill. kr, til 54 mill. kr. Regjeringen ønsker å dempe inflasjonen, kommunens rammer er som følge av dette strammere enn noen gang, og flere investeringssatsinger i distriktene er utsatt.
Demografiske utfordringer
Folketallsutviklingen i Sør-Varanger har vært negativ siden 2015, etter konkursen ved AS Sydvaranger. Svingninger i næringslivet, samt nasjonal trend i flyttemønster gjør at folketallet i Sør-Varanger nå er under 10 000 innbyggere. 2. kvartal i 2022 viser en liten, men positiv økning. Det som er ekstra utfordrende er at antall innbyggere i arbeidsfør alder i kommunen raskt går nedover.
I 2015 var det 6413 innbyggere mellom 20 og 64 år, og i 2022 er det om lag 400 færre. Dessverre ser denne trenden ut til å vedvare, og ytterligere forverres, skal vi legge SSB sine prognoser til grunn. I 2015 hadde vi 4,5 yrkesaktive pr. pensjonist, mens vi i 2040 vil ha 2,8 yrkesaktive pr. pensjonist. Færre yrkesaktive vil utfordre tjenestene våre, og måten vi i dag driver kommunens tjenestetilbud på må endres. Sentralisering og samordning i større enheter er en nødvendig konsekvens av dette; vi må ta ned tjenestenivået og prioritere strengt framover.
Endrede utgiftsbehov styrer økonomien
Kombinasjonen av ytre påvirkningsfaktorer, det økonomiske sjokket som følge av krigen og den utfordrende demografiske utviklingen, har gjort arbeidet med revidert budsjett 2022 og budsjettarbeidet for 2023 særlig krevende.
Kommunedirektøren har tatt betydelig ned i driftsnivået ute i enhetene i 2022, og dette videreføres i 2023. Særlig skolene merker dette, men kommunen har ifølge KOSTRA et betydelig innsparingspotensial innenfor denne sektoren. Kommunedirektøren har sett det nødvendig å foreslå strukturelle tiltak for skolene, slik også kommunestyret vedtok 28. september i år.
Med bakgrunn i den utfordrende økonomien er det ikke budsjettert med avsetning til fond. Etter regnskapsavslutning for 2022 er disposisjonsfondet tomt, og vil måtte gjenoppbygges i årene som kommer.
Kommunale næringsarealer
Som følge av økt rentenivå, blir det utfordrende å investere i næringsareal på KILA slik kommunedirektøren foreslo for økonomiplan 2022-2024, og det må prioriteres strengt om investeringen skal bygges inn i økonomiplan for de kommende år. Kommunedirektøren foreslår likevel at vi fortsetter arbeidet med forprosjekt KILA, slik at vi får fullstendig oversikt over kostnader og mulighetsrommet.
Rentenivået tilsier også at det blir vanskelig å investere i næringsareal uten at vi har næringsaktører som binder seg til arealer, og gir sikre inntekter. Det må også jobbes aktivt for å se på ekstern finansiering av eksempelvis veien ned til næringsarealet.
Til tross for innsparinger, er det godt å være innbygger i Sør-Varanger, også i innsparingstider!
Det prioriteres årlig mange millioner kroner til ulike tiltak som bidrar til bolyst i kommunen. Blant annet er det lagt inn fortsatt drift av kinoen, Basen2.0, museumsdrift, kulturmidler og sommerjobb til ungdom. Vi har fremdeles lyst å bidra til lokal gjennomføring av Finnmarksløpet, og at Kirkeneskonferansen skal gå av stabelen som før.
Vi i Sør-Varanger var også raskt ute med vedtak om å ta imot ukrainske flyktninger, og flere har allerede kommet til kommunen. Det har vært utfordrende å bygge opp tjenestene raskt, og alle skal ha skryt for jobben med å få dette til. Vi mener også at vi nå er godt rustet til å ta imot et ytterligere antall ukrainske flyktninger. Bosetting av flyktninger er tilflytting som bidrar positivt og som beriker hele vårt lokalsamfunn.
Gratis barnehage fra høsten og økt fradrag på studielån vil være tiltak som vi håper skal bidra positivt i tilflyttingen til kommunen.
Vi har fortsatt stort behov for fagfolk, og mangler fremdeles sykepleiere, vernepleiere og leger i Sør-Varanger, i tillegg til eksempelvis ingeniører og planleggere. Sør-Varanger og Finnmark må fremsnakkes slik at både arbeidsplassmuligheter, idrett, kultur, barnehagedekning, økonomiske goder og et rikt friluftsliv gjøres kjent – og ikke minst det våre ungdommer har sagt: Et trygt og godt samfunn å vokse opp i. Vi har plass til mange flere hos oss!
Kommunedirektøren ser ikke mørkt på fremtiden selv om vi nå må gjøre tøffe beslutninger for 2023 og noen påfølgende år. Dersom vi kan holde investeringer på et minimum i de neste 3-5 årene vil lånegjelden bygges ned og kommunens økonomi vil bedre seg.
Dersom vi klarer å gjøre nødvendige grep nå i forhold til struktur om tjenestenivå, vil vi sørge for at Sør-Varanger kommune for fremtiden vil være en livskraftig kommune med større motstandskraft mot ytre påvirkningsfaktorer.