I løpet av mai og juni arrangerte Sør-Varanger kommune seks kafemøter med innbyggere over 65 år. Bugøynes, Jarfjord, Neiden, Kirkenes, Pasvik, Bjørnevatn/Sandnes har blitt besøkt. Til sammen deltok ca. 85 innbyggere på møtene.

På møtene har vi spurt om hvor godt forskjellige områder av lokalsamfunnet er tilpasset eldre. Møtene har gitt verdifull innsikt i hva vi kan gjøre på kort og lengre sikt for å gjøre Sør-Varanger enda bedre å bli eldre i. Informasjon fra møtene vil bli brukt i arbeidet med eldrereformen Leve hele livet.

På kort sikt vil en del tiltak fra møtene bli diskutert i kommunens administrasjon. På lengre sikt vil resultatene være grunnlag for arbeid med kommunens planverk.

Vi ønsker å takke alle oppmøtte for gode innspill og diskusjoner!

Du kan lese oppsummerte innspill fra møtene på denne siden, og laste ned innspill fra enkeltmøter nederst på siden.

Transport

Kollektivtilbud

  • Det finnes fleksible busstilbud, flexbuss, i flere bygder, men informasjon og tilpasning av rutertider og dager kan bli bedre. Oppfatningen av hvor godt ordningen fungerer varierer også fra sted til sted.
  • Det er praktisk vanskelig å bruke flexbuss for å komme seg til byen å handle, spesielt hvis man må litt rundt på forskjellige steder, og har med seg flere handleposer og lignende.
  • Det er ikke felles billettsystem for sentrumsbussene og bussen man tar inn til byen / flexbuss. Man må kjøpe flere billetter. I tillegg må man ha en app til bybussen, det gjør det vanskelig for eldre som ikke kan bruke smarttelefon/apper.
  • Det står ikke noen steder hvilken rute bybussen tar, hvor den kjører. Det gjør det vanskelig å finne ut av hvilken buss man må ta for å komme til hvilket sted hvis man har flere ærender i byen.
  • Noen bybussruter korresponderer dårlig, slik at man må gå et stykke for å ta den bussen som går til den plassen man skal.

Bruk av bil

  • På grunn av store avstander og tilstand på busstilbud er det veldig vanlig at de eldre som kan bruker bil for å komme seg rundt.
  • I en bygd har man en uformell samkjøringsordning, der innbyggere betaler en mindre sum for å kunne bli hentet av andre som har bil. Dette gjør at eldre som ikke har sertifikat blir mer mobil.
  • Det kan være vanskelig å finne parkering i sentrum hvis man kjører inn for å handle eller gjøre noe.
  • Når brøyta  kjører med skjær istedenfor plog kan det gjøre at innkjørsler tettes igjen slik at man ikke kommer seg ut eller inn med egen bil.

Sosial deltakelse

  • Det er aktivitet i alle bygdene, spesielt via helselag eller andre foreninger. Noen bygder har ganske mange faste aktiviteter gjennom året, mens andre har litt færre. Lokale foreninger som helselag, idrettslag, jeger og fisk, pensjonistforeninger og andre lag og foreninger gjør en viktig innsats for å skape aktivitet.
  • I noen bygder kan det være vanskeligere å finne gode aktiviteter for menn.
  • Samlingslokale til forskjellige aktiviteter som er til disposisjon for bygdas innbyggere etterspørres flere steder. Det er vanskelig å ha større arrangement som bryllup eller feiringer hvis man ikke har egnede lokaler.
  • Transport til sentrumsnære aktivitet kan være vrient, særlig med tanke på retur på ettermiddags- og kveldstid. Det gjør at forestillinger og pub ikke er tilgjengelig hvis man ikke har bil, eller kan få skyss av noen man kjenner. Noen eldre blir mindre aktive som følge av dette.
  • Det er ikke så god informasjon om hva som skjer av aktiviteter sentrumsnært. Annonser om arrangementer i avisen har ofte kort påmeldingsfrist. Flere ganger er det sånn at man enten ikke rekker å bestille billetter, eller det er bare på internett så man får det ikke til på egen hånd.
  • Flere av bygdene har mistet arrangementer som 17. mai feiringer eller skirenn de senere årene. Slike aktiviteter er viktige for bygdene da det skaper liv, og er et naturlig samlingspunkt for alle generasjoner.
  • Internett er ikke godt egnet som informasjonskanal, det raskeste er SMS, det fungerer for mange. Mange leser avisen. Det hadde vært bra å få informasjon på papir, i posten eller som oppslag på butikken.

Respekt og sosial inkludering

  • På flere møter opplyser de eldre at det er vanskelig å ha en god dialog med kommunen hvis man trenger.  Det kan være vanskelig å få kontakt med kommunen. Man får sent svar eller ikke svar i det hele tatt, og man får ikke informasjon om hvordan saker følges opp.
  • Det er lite informasjon om forskjellige kommunale tjenester man kanskje kunne hatt nytte av som eldre.
  • Flere bygder sier de eldre blir for lite lyttet til generelt.
  • Flere bygder foreslår at kommunale aktiviteter eller hendelser legges til bygda for at det skal skje mer der.
  • På flere av møtene gir de eldre uttrykk for at de føler seg respektert, men kanskje ikke hørt i den forstand at deres meninger og ønsker får resultater.
  • På flere av møtene etterlyses det annerledes løsninger når det gjelder boliger for eldre og institusjonsplasser. Både for å spare ressurser i eldreomsorgen, men også for å frigjøre eneboliger til yngre innbyggere.
  • Det ønskes at kommunen i større grad kan bidra for å skape mer aktivitet på bygdene, og  være en mer aktiv og positiv partner for at bygdene skal være gode å bo i.