Enheten flyttet opp til de gamle lokalene til Sandnes skole 4.september i år – og de 23 ansatte trives og er godt fornøyd med at de har fått større arbeidsrom, og gode undervisningslokaler for brukerne.
Lokalene er i bruk som et opplæringssenter for voksne – både flyktninger og asylsøkere, og pr. i dag er det mennesker fra 7-8 nasjonaliteter som deltar; rundt 100 i opplæringssituasjon daglig. Det tilbys også grunnskole for voksne – disse følger opplæringslovens bestemmelser, og undervisningen varer i 3 år. Etter eksamen, er deltakerne kvalifisert for opplæring i videregående skole.
Opplæringen i introduksjonsprogrammet (se mer om dette nedenfor), fungerer slik at det hver 5. uke etableres en inntaksklasse med basisopplæring – etter 5 uker plasseres deltakerne i andre grupper ut fra tidligere skolegang/kunnskapsnivå.
Som følge av økt bosetting av flyktninger i Sør-Varanger, er lederen godt fornøyd med at de har fått til en oppbemanning av tjenesten – i tillegg til at de har fått overta lokalene som har blitt så fine, og som er så godt egnet til formålet.
Gjenbruk
Lurer du på om dette har kostet mye for kommunen? Nei – faktisk ikke! Her snakker vi gjenbruk både av lokaler, møbler og undervisningsmateriell, men ja: Kommunen har brukt litt penger på nødvendig oppgradering av lokalene, som hadde stått delvis tomme en stund; en nøktern oppussing med maling, noe beleggarbeid, låsesystemer og ventilasjon.
Enheten flyttet fra leide lokaler som kostet rundt en million i året, så på sikt vil dette lønne seg.
Vi tenker også at det er en viss grønn profil over å ta i bruk tidligere kommunale lokaler; i tillegg til å kunne gjenbruke møbler og utstyr som allerede sto der, hadde enheten med seg eget utstyr fra lokalene de flyttet fra, og de har også fått ting som andre enheter ikke lengre brukte. Til grunnskoleopplæringen kunne vi gjenbruke undervisningsmateriell fra bl.a. Bøkfjord skole – dette hadde enheten ikke hadde hatt råd til å kjøpe selv.
De ansatte er også godt fornøyd med at bygget tilbyr flere arenaer for opplæring; vi mennesker er ulike og ikke alle lærer i en tradisjonell undervisningssituasjon – så det å kunne bruke både gymsal og kjøkken gir kreative læringsmåter. Det er interaktive tavler i alle klasserom.
Bosetting av flyktninger
Sør-Varanger kommune får, som andre kommuner, årlig anmodning om bosetting av flyktninger fra IMDI. Fra 2022 skulle vi ta imot inntil 140, og bosatte 86 totalt i fjor. Kommunestyret vedtok å bosette 160 i 2023, men vi vet at vi ikke kommer til å klare å bosette alle inneværende år, da vi kun har klart å skaffe bolig til 123 av flyktningene.
Det å skaffe bolig, er dessverre en utfordring – men vi er godt fornøyd med velviljen vi møter både i kontakten med det private boligmarkedet og Stiftelsen Bolig Bygg.
Kommunen betaler ikke selv for å bosette og gi pålagt undervisning til flyktningene, men får statlig tilskudd for å etablere de som skal bosettes, i 5 år fra bosetting. Vi får også statlig tilskudd i 3 år for norskundervisning pr. flyktning.
Det å bosette flyktninger, bidrar til å skaffe kompetanse og arbeidskraft til lokalsamfunnet – det har noen synergieffekter det ikke alltid fokuseres så mye på.
Asylsøker eller flyktning?
Her i Sør-Varanger har vi jo både asylsøkere og flyktninger.
Både asylsøkere og flyktninger bor midlertidig på et asylmottak mens søknaden om opphold behandles. I Sør-Varanger er det UDI ved Hero, et privat foretak, som driver mottaket, og dette har ikke noe med kommunen å gjøre direkte, bortsett fra at kommunen er vertskommune for mottaket, får statlig tilskudd, og må tilby lovpålagte tjenester, bl.a. helsetjenester og undervisning i norsk og samfunnskunnskap.
En flyktning som har fått søknaden innvilget og dermed har oppholdstillatelse, skal bosettes i en av landets kommuner. Det er IMDi som avgjør hvor flyktningene skal, etter at kommunene har gjort sine vedtak om hvor mange som til enhver tid kan bosettes.
Alle flyktninger som kommer til Sør-Varanger for å bosettes, har oppholdstillatelse, og skal igjennom introduksjonsprogrammet i bosettingsfasen. Dette er det flyktning- og kompetanseenheten som er ansvarlig for, og introduksjonsprogrammet har de fleste flyktninger både rett og plikt til å delta i.
Gjennom programmet får deltakerne norskopplæring, og det gis også tilbud innen livsmestring, foreldreveiledning og karriereveiledning. Introduksjonsprogrammet utløser også en stønad, som bl.a. skal gå til å dekke husleie, strøm, mat og livsopphold generelt.
Kommunestyret har vedtatt at flyktninger i kommunen skal bosettes på Kirkeneshalvøya.
Samarbeid med mange!
Flyktning- og kompetanseenheten er en viktig del av maskineriet som arbeider sammen for å få etableringen og oppholdet i kommunen til å fungere. Vi jobber sammen med det private boligmarkedet, med Stiftelsen Bolig Bygg, med bankene, NAV, barnevernet, skoler og barnehager, skatteetaten, Frivilligsentralen, politiet, helsetjenestene, Boreal/Snelandia, taxinæringen – for å nevne noen.
Har du bolig du prøver å selge? Vurderer du å leie ut?
For å få til bosetting av flyktninger, er vi selvsagt avhengig av å kunne skaffe bolig. Dette gjelder både hybler, leiligheter og eneboliger, så vi er svært interessert i å komme i kontakt med deg som har noe å leie ut!
Kommunen er en stor leietaker på det private markedet, og de første månedene er det kommunen som står som leietaker, inntil den bosatte overtar selv. Dette tar i snitt 3 måneder. Du som eier boligen, utformer leiekontrakt. Ta gjerne uforpliktende kontakt med oss om du vil vite mer om dette, på tlf. 78 97 19 20.
Tilslutt: Vi tar gjerne imot besøk – har du lyst å komme innom for å se hvordan vi har det, er du hjertelig velkommen!