Nå står resten av Norge for tur: Det blir store markeringer i forbindelse med frigjøringsdagen 8. mai 2020. Da er det 75 år siden Tyskland kapitulerte og Norge fikk tilbake sin frihet og selvstendighet. 

75-års markeringa av Den Røde Armes frigjøring av Øst-Finnmark ble markert på en storstilt og verdig måte. De mange arrangementene vitner om sterkt engasjement både nasjonalt, regionalt og fra lokalsamfunnet. Nasjonalt nivå deltok med konge, statsminister, utenriksminister, forsvarsminister og forsvarssjef. Russland var representert med sin utenriksminister, ambassadør, sjefen for Nordflåten og en rekke representanter fra våre samarbeidspartnere på regionalt og lokalt nivå. Også våre finske venner deltok i markeringen.

Vi fikk gjennom frigjøringsjubileet demonstrert vår gode samarbeidsrelasjon med Russland. Dette er viktig for menneskene på begge sidene av grensen. På russisk side skal vår vennskapskommune Pechenga gjennomgå store omstillinger i forbindelse med nedlegging av verkene i Nikel og Zapoljarni. Vi har tatt kontakt med kommunen på russisk side for å se på muligheten for hvordan vi sammen kan utvikle næringssamarbeid på en ny og bedre måte. Vi har bedrifter og mennesker i vår kommune som har høy kompetanse på samarbeid med Russland. Dette er et godt grunnlag for ytterligere kontakt over grensen.

Internasjonalisering er et nøkkelbegrep for vår kommune. Det omfatter blant annet arbeidet med en realisering av en arktisk jernbane til Rovaniemi og samarbeid med Russland og asiatiske land. Vi må ha ambisjoner om å delta på de arenaer som er nødvendige. Vår kommune skal være en fredskommune som står for samarbeid med andre land og folk. I denne sammenhengen er folk-til-folksamarbeid, kultur og idrett viktig i seg selv. Nasjonalisme og proteksjonisme er ikke vår politikk, og heller ikke i vår interesse. Barentssamarbeidet som ble etablert i Kirkenes i 1993, er et internasjonalt eksempel på hvordan samarbeid mellom ulike land kan fungere på et praktisk nivå. 

Dersom vi skal klare å løse alle oppgaver vi ønsker, og å gi befolkningen de tilbud som forventes, krever det at vi klarer å skape nye arbeidsplasser. Vår største private næring er i dag reiseliv. Hvem skulle trodd det for 10 år siden? Den positive utviklingen har sammensatte årsaker, men uten de dyktige reiselivsaktørene kommunen har, ville vi ikke ha vært der vi er i dag.

Vi er mange som venter i spenning på at Sydvaranger skal komme i drift igjen. Det vil gi oss nye og spennende arbeidsplasser med store positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Våre maritime og mekaniske næringer arbeider godt. Kirkenes havn er et begrep i arktisk logistikk. Sør-Varanger er også en fiskerikommune. Kongekrabben er ikke bare en viktig økonomisk ressurs, med den markedsfører kommunen på en unik måte.

Som kommune er vår viktigste oppgave å sikre gode tjenester til våre innbyggere. Stramme budsjetter er utfordrende. Vi har sett, og vil se endringer i struktur og tilbud på ulike områder. Vi har nå mer enn 200 færre elever i grunnskolen enn vi hadde i 2010, og dette har allerede fått konsekvenser i vår kommune.

Antall eldre øker. I dag er vi 300 mennesker over 80 år i kommunen. I 2040 vil vi være 600. Dette vil påvirke hvordan vi organiserer og drifter Sør-Varanger. At vi blir flere eldre og lever lengre er positivt - vi må bare finne flere smarte løsninger hvor de eldre også kan være en ressurs.

Mange sliter med psykiske lidelser. Vi har nettopp, gjennom vår kongefamilie, erfart hvordan mørke tanker kan lede til tap av liv på den mest tragiske måten. Mange sliter; ensomhet er vår nye folkesykdom. Som medmennesker og politikere er det vår oppgave å se de som sliter i hverdagen. Og ikke bare se, men også hjelpe. Vi trenger fagfolk, men engasjement og frivillighet er en styrke for et lokalsamfunn for å hjelpe de som faller utenfor.

I løpet av høsten 2020 åpner Sør-Varanger et nytt aktivitets-/dagsenter og boliger for funksjonshemmede på Skytterhusfjellet. Dette er noe vi har ønsket å få til i mange år. Endelig vil vi kunne gi denne gruppen et godt tilbud.

Sør-Varanger kommune har dyktige medarbeidere i barnehager, skole, oppvekst, kultur, helse og omsorg, tekniske tjenester og administrasjon. Vi kan og må bli bedre, men kommunen gir i all hovedsak et godt tilbud til de fleste av oss.

Folk må føle seg trygge. Øst-Finnmark fikk i 2018 et nytt sykehus i Kirkenes som ble åpnet offisielt av statsminister Erna Solberg. Vi har store forhåpninger til at Kirkenes sykehus skal bli det som befolkningen ble forespeilet. Sykehuset må ferdigstilles med en akuttberedskap på nivå 2, og med den planlagte helikopterlandingsplassen.

Beredskapssituasjonen i Finnmark, og spesielt i øst er ikke akseptabel!
Sør-Varanger kommune er kommet langt i arbeidet med en egen 110-sentral samlokalisert med politiet. Vi arbeider systematisk for å få samlokalisert alle nødetatene under et tak. Befolkningen i Øst-Finnmark skal ha den samme trygghet som landet forøvrig! Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle de enkeltpersoner som har stått på for å sikre at vi skal ha en akuttberedskap som er i samsvar med resten av landet.

Kampen for et bedre miljø og konsekvenser av klimaendringene er et ansvar vi som politikere og enkeltmennesker må ta. Sør-Varanger kommune oppretter nå et eget klimaråd som vil ha som oppgave å se på hvordan vi som kommune kan bli bedre i våre framtidige valg av klimavennlige løsninger. Det kan være alt fra å ta i bruk fornybar energi i form av vind og sol, til klimavennlige transportløsninger. Ungdommer over hele verden, med Greta Thunberg i spissen, krever handling. Vi må lytte til ungdommen!

Godt nytt år!

IMG_20180710_114748_300x397.jpg

Rune Gjertin Rafaelsen
ordfører