Høsten 2020 ble det i NAV Troms og Finnmark satt fokus på en relativt stor andel unge på arbeidsavklaringspenger som var registrert med kun medisinsk behandling i aktivitetsplanen. Vi får stadig mer kunnskap om at det å være i arbeid eller aktivitet kan være helsefremmende og at arbeidsrettet brukeroppfølging kan med god effekt kombineres med  behandling. Det er derfor ett mål at så mange som mulig unge på arbeidsavklaringspenger har ett arbeidsrettet fokus i oppfølgingen fra NAV.  Høsten 2020 hadde  62% av unge under 30 år på arbeidsavklaringspenger kun medisinsk behandling i aktivitetsplanen når vi så dette på fylkesnivå. Dette var blant de dårligste resultatet i landet og selv om det var store variasjoner mellom NAV -kontor, var det ett ønske om at alle NAV -kontor så nærmere på hvordan vi kan styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen opp mot denne gruppen.

Dette ble derfor ett av temaene som ble tatt opp i resultatdialogen denne høsten med ett ønske om ett økt fokus på å gi flere unge en arbeidsrettet brukeroppfølging. Nå 6-8 måneder senere er andelen med kun medisinsk behandling redusert til 52% på fylkesnivå og det gjør oss til best i Norge på dette punktet og flere Nav-kontor har fått til arbeidsrettet aktivitet for flere unge under medisinsk behandling i saker som ofte er krevende og svært sammensatt.

 Et av NAV-kontorene som lykkes spesielt godt med dette er NAV Sør- Varanger. Ved inngangen til april hadde 72% av unge under 30 på arbeidsavklaringspenger en arbeidsrettet aktivitet i aktivitetsplanen og kun 28% hadde kun medisinsk behandling.  Dette er et veldig godt resultat og vi måtte derfor spørre NAV Sør- Varanger om hvordan de skaper disse resultatene. NAV leder Hilde Michelsen svarer på vegne av sine ansatte at årsaken til de sterke resultatene er sammensatte, men et resultat av langsiktig og systematisk arbeid.

-Ofte tidligere har jeg sett at vi kan ha gjort ting periodevis like bra, men ikke like strukturert eller på samme gode måte, og da faller resultater etter hvert. Som kontor har vi satset på dette feltet, og hentet ressurser fra andre oppgaver over til å løse ungdomsoppfølgingen, det gjør at hele kontoret skal bære æren for dette, da andre må håndtere større mengde og jobbe på en litt annen måte, sier Hilde.

Hun påpeker videre at viktige suksessfaktorer er at veilederne har en genuin forståelse og tro på at alle kan skaffe eller beholde arbeid- eller begynne på skole. I tillegg krever det en tett og god dialog med både den unge selv og behandlere og veiledere leter og snakker hele tiden om muligheter, tilfriskning og det å være en del av felleskapet.

Det å jobbe med og ha fokus på å utvikle holdningene våre er en del, det er i tillegg helt nødvendig med solid kunnskap om virkemidler og mulighetsrom og veilederne må beherske de digitale verktøyene på en slik måte at en får brukt tiden mest mulig effektivt. Det er summen av disse tingene som skaper resultater.

-Veilederne her bruker  de digitale verktøyene på måten vi skal - De bruker arbeidsrettet brukeroppfølging og ny arbeidsmetodikk i NAV til fulle, slik at den solide fagkunnskapen de har gir fult utbytte ovenfor brukere. Man må være strukturert og systematisk i denne jobben over tid, og det er denne gjengen. Slik sett får vi gjort det vi skal på rett vis, fortsetter Hilde.

Et annet poeng som trekkes frem er samhandling med IPS. Veilederne er storforbrukere av IPS Jobbspesialister, og nettopp det at IPS sitter fysisk i NAV -kontoret gjør at de får veldig tett dialog, avklarer ting fort, er omforent om hva som gjøres videre og holder hverandre oppdatert. Denne tette samhandlingen bidrar også til godt samarbeidsklima. Oppsummert er budskapet fra Sør -Varanger  at en har tatt bevisste valg og prioriteringer, samt satsning på å ta i bruk og utnytte ny arbeidsmetodikk og digitale løsninger for å styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen. Summen av det gir gode resultater!