Prosjektet har vært en kvalitativ undersøkelse, hvor vi gjennom personlig samtale og intervju har snakket med 29 personer som har ulike former for psykiske lidelser.
Disse brukernes fortellinger har gitt oss et godt redskap for å finne ut hvordan de opplever kvaliteten på ulike deler av tjenesteapparatet i Sør-Varanger kommune.
Gjennom prosjektet har det vært spennende og interessant å få møte hver enkelt bruker. Prosjektleders opplevelse av å bli tatt så godt i mot, og at de ville dele sine tanker og fortellinger med oss, ga god åpning for intervjusituasjonen.
I prosjektet har vi prøvd å få fram noen hovedlinjer av brukernes vurderinger, innvendinger, ønsker, ris og ros, ifht hjelpeapparatet. Og brukerne har åpenhjertig fortalt om hva som oppleves godt og vondt i deres liv, om ensomhet og om glede. Det har vært mange sterke historier, som har gitt mye til ettertanke.
Gjennom arbeidet med rapporten har det kommet fram mange ulike ønsker og behov relatert til hjelpeapparatet. Mange av forslagene kan gjennomføres ganske umiddelbart, andre har langtidsperspektiver.
Et viktig område det må sees på videre framover som et direkte resultat av brukerundersøkelsen, er hvordan få økt fokus på brukerperspektivet. At her er mangler, kommer tydelig fram i intervjuene.
- Herunder ved brukernes vurdering av Møteplassen, som er kommunens dagsenter for psykisk helse: Endring av åpningstider, hente/bringe brukere, rekruttering av nye brukere, manglende innflytelse.
- Når det gjelder Psykiatritjenestens tilbud, kom det tydelig fram at tjenesten var for lite tilgjengelig, at personalet hadde det for travelt og var vanskelige å få tak i.
- Støttekontaktene var viktige for brukeren. De ulike tilbakemeldinger her viser at en bør se mer på kvaliteten av tilbudet.
- Det var også en del kommentarer til det tilbudet spesialisthelsetjenesten gir, ved psykiatrisk poliklinikk i Kirkenes og ved Distriktspsykiatrisk døgnenhet i Tana.
På spørsmålet om brukerne opplevde at tilbudet til mennesker med psykiske lidelser hadde endret seg i riktig retning gjennom de siste 10 år, var det positivt overraskende at så mange hadde gode eksempler på det.
- Men samtidig kom det mange sterke svar på spørsmålet ”Hvordan opplever du ditt liv?” Her var mye ensomhet og tristhet i svarene.
 
Det ville vært spennende å gjennomføre en tilsvarende tilfredshetsundersøkelse om noen år i vår kommune, for å se om samsvaret mellom brukerens behov og hjelpeapparatets tilbud har blitt bedre.
 
Litt om den praktiske gjennomføringen.
Det var både nyttig og praktisk å ha med en student som referent under intervjuet. Vi opplevde at det ble lettere å få til en god samtale med brukeren, uten forstyrrende elementer. Studentene ga også uttrykk for at det var lærerikt og givende for dem å være med.
Brukerne ga tydelige tilbakemeldinger på at de syntes en slik undersøkelse var nyttig, og satte pris på å bli en del av prosjektet. Dette understøttes med at undersøkelsen hadde en svarprosent på 80.
Målet var å lage en tilfredshetsundersøkelse relatert til psykisk helse. Det var en utfordring før start at vi manglet en spørsmålsmal. Vi savnet tips og ideer fra Sosial- og helsedirektoratet på oppsettet av rapporten. Synes likevel vi har fått fram mye viktig informasjon sett fra brukernes ståsted, og deres vurdering av hjelpeapparatet.
 
Sett i ettertid burde to spørsmål vært med, som ville bidratt til å gi en mer utfyllende rapport:
1. Forslag og innspill til hvordan få brukerorganisasjonene mer på banen i vår kommune, samt     tanker om hvordan rekruttere medlemmer til denne.
Dette er et felt vi ikke helt har fått til i Sør-Varanger tross mange års forsøk, her kunne vi fått nyttig informasjon.
2. Hva er det som hjelper deg mest når du er psykisk dårlig. Hva er god hjelp?
Her kunne hjelpeapparatet helt sikkert fått konkrete tilbakemeldinger av stor nytteverdi.
 
Etter 7 år med Opptrappingsplanen i Sør-Varanger kommune ser vi at mange mål er nådd, men kanskje først og fremst en del av de kvantitative.Vi får håpe denne rapporten kan bidra til at vi når flere av opptrappingsplanens kvalitative mål, som mestringsperspektiv, økt brukermedvirkning, bedre samhandling, helhet og tilgjengelighet, samt en god faglig kvalitet på tilbudet.
 
For mer informasjon om undersøkelsen, ta kontakt med