Gi dine innspill til fortettingsstrategien for Kirkenes sentrum
Byplan Kirkenes - FortettingsstrategiFortettingsstrategien danner grunnlaget for kommunedelplan for Kirkenes («Byplanen») og er i tråd med de overordnede føringene for sentrumsutvikling i Kirkenes. I fortettingsstrategien viser Asplan Viak handlingsrommet for fortetting av eiendommene/kvartalene i Kirkenes sentrum, sammenlignet med dagens situasjon.
Fortetting og byrom sees i sammenheng, strategien inneholder derfor også forslag til hvordan byrommene kan gjøres attraktive og aktivitetsskapende. Strategien inneholde volumstudie, med visualiseringer av hvordan ulike alternativer til fortetting påvirker byen og kulturmiljøet. Fortettingsstrategien skal ha fokus på klimavennlig bolig- og transportutvikling, samt god stedsutvikling.
I linken finner du den digitale fortettingsstrategien: https://arcg.is/TqmrK.
Har du innspill til fortettingsstrategien kan du komme med disse i kommentarfeltet under, eller nederst i fortettingsstrategien.
Uttale til saken
Uttalen blir synlig nedenfor og registres i kommunens sak- og arkivsystem. Uttalelser som inneholder sjikane og personangrep vil bli slettet.
Byfortetting
Har ett vågalt forslag om at man kunne sanere/rive ned hele kvartalene borettslag i sentrum og bygge nye lavblokker i 3-4 etasjer i moderne utførelse. Dette vil medføre at man vil få flere boenheter per flateareal.
Brynjar
Tenke at det må bygges terrasseleiligheter der det er muligheter for det, som på Storhaugens nordside, prestelia, prestefjellet/direktørboligen(barlindhaug utvikler)2022-11-18 14:41:39[Svar] LinkInnspill til fortettingsstrategi for Kirkenes sentrum
Magnus Mæland
Kirkenes Næringsforening viser til fortettingsstrategi til byplan Kirkenes. Det vises også til innspillsmøte i Kirkenes Næringsforening 26.august.
Sør-Varanger kommune mangler et tydelig urbant miljø, og Kirkenes sentrum har mulighet for å bli en faktor i å skape bolyst og urbane tilbud. Den overordnede holdningen til Kirkenes Næringsforening er at forslag fra Asplan Viak er et godt kompromiss mellom ubebygde områder og ytterligere fortetting i allerede bebygd område. Utgangspunktet for det videre reguleringsarbeidet og den politiske debatten er derfor god.
For å skape en god kveldsøkonomi (besøk til restauranter, uteliv etc.) og derav urbane tilbud må flere bo i sentrum. Det legges derfor til grunn at man tillater mer utbygging av leiligheter i høyere bygninger.
Kirkenes Næringsforening er enig i at man skal til hensyn til sol i offentlige rom når man tar stilling til økt byggehøyde, og at man derav ikke bygger i høyden på sørsiden, bare på nordside av gågata.
Kirkenes Næringsforening mener at utgangspunktet for fortetting og byplanen for Kirkenes er at man skal kunne utnytte nye og eksisterende tomter mer (større utnyttelsesgrad i grunnflaten) og at man skal kunne bygge høyere med flere etasjer.
Det anbefales i det videre arbeidet med Kirkenes Byplan at man er mest mulig kreativ og tør å være grensesprengende. Erfaringene fra attraktivitetsprosjekter i andre kommuner er at der man har vært mest mulig kreativ og alternativ-tenkende har man fått best resultater.
Den ønskede utviklingen av sentrum er derimot avhengig av gode rammevilkår. Det må være økonomisk interessant for utbyggere å investere i eiendom og bygg i sentrum. Næringsforeningen mener derfor følgende punkter er viktig for å få den ønskede utviklingen av sentrum:
1. Parkering i sentrum må reguleres, kostnadene ved frikjøp må ned
Dagens reguleringer som er i henhold til kommuneplanens arealdel, med tilhørende vedlegg 2 og gebyrregulativ av 2021 (revidert utgave) må endres. En fortetting og større utnyttelsesgrad av eksisterende tomter vil føre til at overflateparkering vil forsvinne. Det vil være økonomisk utfordrende å skulle erstatte disse parkeringsplassene med frikjøpsreglene som gjelder i dag. Satsene på frikjøp må ned, og krav til antall parkeringsplasser må reduseres.
Det må etableres et parkeringsregime for sentrum som sørger for at eventuelle investeringer i parkeringsplasser har en finansieringsmulighet. Dette betyr betalt parkering i sentrum og et regime som ivaretar handelsstandens interesser.
Det bør igangsettes et offentlig-privat samarbeid om parkeringshall/plass/bygning som skal ivareta parkeringsbehovet for Kirkenes sentrum ved ønsket vekst. Ved et eventuelt parkeringsregime vil aktører også kunne investere i parkeringsplasser.
Målet med en slik løsning er at kostnadene ved å erstatte eller skape nye parkeringsplasser i sentrum skal være så lave som mulig for å tiltrekke investeringer.
Krav om parkering i kjeller/under bakken må unngås for å skape økonomiske insentiver for investeringer i sentrum. Dette er et fordyrende tiltak i byggeprosjekter.
2. Balanse mellom kombinerte formål
Kirkenes Næringsforening mener det er viktig at man balanserer de kombinerte bygningsformålene på en god måte. Dette må også sees i sammenheng med tillatte byggehøyde i byplanen for Kirkenes. En god kveldsøkonomi er avhengig av at folk faktisk bor i sentrum. Det er derfor viktig at balansen mellom eksempelvis forretning, kontor og boliger er god. Det burde heller ikke være problematisk at det er boliger kombinert med hotell. I reguleringsplanen for Kirkenes sentrum av 1996 (revidert april og juni 1997) er de kombinerte formålene avgrenset, med dette menes at man ikke har lagt til rette for eksempelvis boligbebyggelse sammen med hotellformål. Slike reguleringer anbefales det at man ser bort fra.
Det anbefales heller at alle bygninger innenfor sentrum (sentrum som geografisk område i forslag til fortettingsstrategi) har et så fleksibelt formål som mulig for å gi utbyggere større frihet. Dette må sees i sammenheng med ønsket om mer boliger/leiligheter i sentrum. Kirkenes Næringsforening ser at dette er en vanskelig regulering å sette, men anbefaler at man heller setter krav om boligformål i fortettingsområdet enn andre krav til formål. En mulighet er å tillate ytterligere byggehøyde mot at en andel av boligmassen avsettes til boligformål. Kirkenes Næringsforening anbefaler dette for å skape en kveldsøkonomi.
Kirkenes Næringsforening mener det burde være næringer som skaper aktivitet i første etasje innenfor fortettingsstrategiens område. Det vil være uheldig hvis det er kontor fasiliteter i første etasje grunnet at dette ikke skaper synergier med andre formål. Eksempelvis servering, forretninger etc. Her igjen må reguleringene ikke være så rigide at man ikke kan ha kontorfasiliteter i "bakrommet" til serveringsområdet, eller ha for strenge reguleringer for kontorfasiliteter på bakkeplan at det fører til at prosjekter ikke gang gjennomføres. Et eksempel på dette er bankvirksomhet som har kundemottak og kontorfasiliteter på samme plan.
3. Bygge bredere og høyere
Jo større utnyttelse av tomten, og jo høyere man får bygge, jo mer får man igjen for pengene som er investert. Kirkenes Næringsforening mener at grunnlaget for en vellykket Byplan er at rammevilkårene for utbyggere er så gode som mulig.
Eiendomsmarkedet i Sør-Varanger kommune kan ikke sammenlignes med andre byer. Og eventuelt kapitalsterke aktører som vurderer investeringer vil få mer igjen for investeringen sin i større byer som opplever befolkningsøkningen enn en kommune som opplever befolkningsnedgang, i beste fall befolkningsstagnasjon. Det er derfor viktig at byggeprosjekter i Byplanen for Kirkenes tiltrekker seg investeringer og gjør det lettere for lokale aktører og innhente eventuelle eksterne samarbeidspartnere i sine prosjekter. Det må være lett å investere i Kirkenes sentrum.
Det anbefales derfor at det legges til grunn en holdning om høy utnyttelsesgrad, og at det tillattes å bygge mer i høyden enn tidligere reguleringsplaner.
4. Få planen vedtatt
Kirkenes Næringsforening mener det er særlig viktig at planen blir raskt vedtatt. Jo raskere man får vedtatt en plan jo raskere vil næringslivets rammevilkår forbedres.
Næringsforeningen vil være en konstruktiv sparringspartner med Sør-Varanger kommune og forstår at de avveiningene som rådmannen og til slutt kommunestyret må ta er vanskelig. Det oppfordres derimot til at man ikke havner i en situasjon hvor man må utrede detaljer og påstander i det uendelige. Kirkenes Næringsforening er i hovedsak positiv til forslaget som ligger i fortettingsstrategien og har påpekt noen punkter som vi mener er et grunnlag for å skape et attraktivt sentrum. Uten at næringslivets interesser blir ivaretatt i høy grad for sentrumsutviklingen vil det ikke bli noen utvikling.
På vegne av styret i Kirkenes Næringsforening
Magnus Mæland
Daglig leder
Kirkenes Næringsforening2021-09-30 13:55:13[Svar] LinkVi ønsker å spille inn at kommunens parkeringsvedtekter blir endret med forslag om at disse ikke kommer til anvendelse i forbindelse med søknadspliktige bruksendringer av eksisterende næringsbebyggelse/lokaler i Kirkenes sentrum – da forbeholdt 1. etasje(bakke/gateplan) som utgangspunkt.
Kenneth Stålsett
Veldig mye av sentrumsbebyggelsen har en eiendomsgrense som går langs vei/gangfelt, og eier har derfor ingen mulighet til å tilrettelegge for parkering på egen tomt. Om vi har forstått det rett betyr det at dersom noen ønsker å etablere en annen type virksomhet i eksisterende forretningslokaler, og dette medfører en søknadspliktig bruksendring etter plan- og bygningslovens bestemmelser, så vil dette også utløse krav om parkeringsplasser ihht kommunens parkeringsvedtekter. Hvis man ikke kan etablere disse på tomt, så må man betale for frikjøp av parkeringsplasser etter dagens regulativ.
Eksempel: Dersom noen ønsker å etablere en kafe/restaurant med 50 sitteplasser i et lokale som ikke er godkjent til dette formålet, så må man igjennom en prosess med å søke om bruksendring, og som igjen vil utløse krav om parkeringsplasser hvis man ikke har mulighet til å etablere disse på egen tomt. Parkeringsvedtektene stiller i et tilfelle som dette krav om 0,25 parkeringsplass per sitteplass, og hvor man da vil ende opp med et frikjøp av 12,5 parkeringsplasser til en stykkpris på kr 110 000,- (totalt kr 1 375 000,-).
Med slike betingelser, så er det nok lite sannsynlig at noen vil komme til gjennomføre et kafe/restaurantprosjekt som nevnt ovenfor – eller etablering av annen virksomhet i eksisterende lokaler Kirkenes sentrum, hvor dette utløser krav om bruksendring og påfølgende krav om frikjøp av parkeringsplasser. Dette gir utvilsomt en stor inngangsbarriere i forhold til å redefinere og bruke dagens bygningsmasse, som i mange tilfeller står tom, til å skape de viktige aktivitetsstedene på bakkeplan som skaper liv i byen (og «kveldsøkonomien» omtalt i første innspill fra SVU). Betingelsene gir unødvendig høye investeringskostnader for den som vil etablere seg, eller at utleier/gårdseier tvinges til ekstremt ugunstige høye utleiepriser og derav taper i konkurransen mot områder uten denne plikten (senteraktivitet). Ut i fra dialog med ulike kjede/franchisevirksomheter er slike betingelser også avgjørende mht om de skal velge Sør-Varanger framfor en annen kommune når de vurderer etablering. I et tenkt eksempel der cafeen koster 1.5-2 million å etablere, vil parkeringsplassene bidra til en ekstremt høy ekstrainvestering – som igjen gjør at økonomien i etableringen blir vanskelig å regne hjem2021-09-08 16:51:14[Svar] LinkSmuget - En urban lunge
For å skape mer liv i bykjernen må vi ha mer synlig liv i bykjernen.
Vilde Kvammen
"Det å utnytte og videreutvikle eksiterende arealer har mye for seg, der eksempelvis Pikene på Broen har løftet fram en liten skjult skatt i form av «smuget i sentrum». Slike smug tilfører ofte skjulte kvaliteter i bymiljøene, dersom de får mulighet til å utvikles og ikke brukes som lagring, parkering og søppelplass. Derfor bør fortetningsstrategien også se på muligheten for å utnytte alle arealer som mulige ressurser for kultur, aktivitet, møteplass, næring mm."
Innspillet går på å jobbe videre med smuget, som vi var så heldig få gatekunstner Terje Grimen til å forskjønne en vegg av i sommer. Slike smug og bakgårder ser vi stadige eksempler på at tas i bruk til diverse næring og kultur i andre byer. For eksempel er Matkvartalet i Hamar (https://www.matkvartalet.no/) bygd opp i en bakgård, som tidligere huset kontainere og diverse. Maten som servers er lokal og kortreist og lokale aktører har førsterett.
I smuget i Kirkenes er det mulig å i første omgang sette opp enkle pop up-kafeer/restauranter med noen få sitteplasser (eksklusivt). Flere av byggene kunne skjønnes opp med kunst.
Dette er aktiviteter som ikke vil kreve store investeringer eller mye ny infrastruktur, men samarbeid og velvilje mellom huseiere, kommunen og andre relevante aktører.2021-09-06 13:24:24[Svar] LinkUtvikling
Bygg i distriktene ikke mere i byen, la oss beholde grønt arealer vi har igjen , nærhet til friluftsområder er unik her . Du kan gå ifra byen til marka . Plukke bær gå turer m et ennå rikt dyreliv på kirkeneshalv øya som i dag er fredet for all jakt. Som også skulle vært fredet for flere boliger i byen. Bruk områder eks fra Hesseng til toppen. Eller bygg ut Sandnes og Hesseng . La oss ha Bymarka til ski ,turer osv etter mye trasking etter poster har jeg opplevd elg , rein,ryper,ørn,gås, svaner,mye hare ,til og med sett spor etter Bjørn så tenk over dette før dokker setter igang med bytettheten som kommunen har i sin plan. Med hilsen Tone Furu Tharaldsen
Tone tharaldsen2021-09-03 00:19:42[Svar] LinkSelv om formålet er formulert som en "helthetlig byutvikling i Kirkenes, i i tråd med nasjonale mål og retningslinjer og kommunale overordnede føringer", er det vanskelig å få et konkret grep om hva man ønsker å få ut av selve fortetningsstrategien. Hva betyr dette for vår plan/by, og hvilke målsetninger er det som faktisk ligger til grunn?. Om man forstår målene tydeligere, er det lettere å diskutere løsninger.
Kenneth Stålsett
Dersom den "helhetlige" byutviklingen kun dreier seg om det avgrensede området, omtalt som sentrum, er det kanskje en noe snever og begrenset tilnærming mht målområdet. Strengt talt burde man kanskje tatt med seg hele området fra Førstevann, og inklusive Prestefjellet, Langøra, Prestøya, Myraområdet og Haganes. Det bor og lever en betydelig andel mennesker i denne regionen.
Setter man disse menneskene i kobling med hva man ønsker å oppnå med en sentrumsplan/fortettingsstrategi - har man litt større ressursbase og spillerom. Selv om man tar utgangspunkt i eksisterende sentrum, kan man da tenke en langsiktig og helhetlig utvikling der en knytter sammen den mye omtalte Hurtigrutekaia til byen over tid – men starter med fortetning av selve sentrum. En slik tilnærming kan brukes til blant annet å utvikle arealene fra sentrum mot Handelsparken til å bli helhetlig og sammenhengende. Utover langsiktighet, må planen henge i hop med den overordnede arealplanen - da det trolig i framtiden vil kreve nye areal for industriutvikling mm. I dag har vi en betydelig andel industri inne i "bykjernen" - altså tett på sentrum. I framtiden kan dette være spennende arealer for annen type næringsutvikling, en trend vi også ser i andre byer – der gamle industriarealer nå er moderne og innbydende næringsarealer for «mykere» næring (handel, service, turisme, kontor/admin – etc). Spesielt kan man tenke seg at havnefronten nedenfor Amfi, mot Thon/Hinkefjæra, kan utvikles effektivt i sammenheng med opplevelsesnæring koblet opp mot skips- og båttrafikk.
Et av hovedmålene for selve sentrumsutviklingen bør være å skape mer liv i bykjernen. I så måte bør en også se litt på gunstig næringssammensetning og bruk av bygg. Om en ønsker, det tidligere ordfører Rafaelsen omtalte som kveldsøkonomi – trolig med forankring fra Træna/Nordlan - er man avhengig av å ha en bolig og byggstruktur i sentrum som gjør det attraktivt å etablere seg her (Se fks denne om «kveldsøkonomi» https://www.regjeringen.no/contentassets/76daff482cfc44a79d5ecfa145300ec3/strategi-for-kultur-og-reiseliv-2019-kud-og-nhd.pdf ).
I så måte er det kanskje ikke mer kontorer som er åpent fra 8-16.00 som er den viktigste løsningen, men arealer som bidrar til aktivitet, kulturtilbud, handel og service sammen med boliger som bidrar til å løfte og inspirere oss mot målet. Naturligvis har også kontorer, parkeringsplasser inne i miksen – men det er ikke der hovedutfordringen ligger på kort sikt. Trolig bør «bakkeplan» i større grad forbeholdes til «aktivitetsskapende» næring og mindre kontor. Vi kan lære mye av andre byutviklingstiltak, og denne tv-produksjonen om «Oslo – den nye byen» inspirerer og viser hvordan man kan gjenbruke områder til passe inn i det moderne: https://tv.nrk.no/program/KOID75007014
Lignende tiltak finner man i Trondheim (Solsiden, Lade, Brattøra), Drammen, København mm. Vi trenger ikke bygge alt nytt, men vi kan revitalisere og utvikle mer av den ressursbanken vi allerede besitter. Slik får vi også vårt eget unike – urbane - særpreg på byen.
Hjerneflukt er vårt største problem. Unge mennesker, jmf «Konjunkturbarometer, Ungdommens Nordområdemelding, Agenda Nord-Norge mfl, ønsker urbane kvaliteter (altså samfunn med møteplasser, kveldsøkonomi og begrenset industriell avtrykk i byen) – men gjerne også nærhet til natur og friluft. Sør-Varanger har alle muligheter til å utvikle seg i denne retningen, men da må vi også tørre å tenke helhetlig og gjerne annerledes. Det å utnytte og videreutvikle eksiterende arealer har mye for seg, der eksempelvis Pike på Broen har løftet fram en liten skjult skatt i form av «smuget i sentrum». Slike smug tilfører ofte skjulte kvaliteter i bymiljøene, dersom de får mulighet til å utvikles og ikke brukes som lagring, parkering og søppelplass. Derfor bør fortetningsstrategien også se på muligheten for å utnytte alle arealer som mulige ressurser for kultur, aktivitet, møteplass, næring mm. Aktiviteter løser gjerne ut flere aktiviteter, og i så måte er tilretteleggelse for aktivitetsproduksjon ekstremt viktig. Igjennom en systematisk tilnærming kan Kirkenes gå fra å være ha en noe grå og fragmentert bykjerne, til en helhetlig by med et levende sentrum.
Vi må stake ut retning og tilrettelegge for framtidige aktiviteten vi ønsker å se! Planutkastet begrenser ikke en slik retning. Dog, jeg oppfatter heller ikke at den setter nødvendig fart på de lengre og helhetlige og visjonære målsetningene (all den tid jeg sleit litt med å finne dem) – men den kan være en fin start om en tar med noen elementer som setter retning og skaper helhetlig forståelse.2021-08-18 16:30:23[Svar] LinkI 20 år har Sør-Varanger Kommune nektet å stelle Sydvaraner parken, de heller ikke ville være med å bidra til stel av parken. Til tross for at det er en kommunal park, og derfor et kommunalt ansvar. Er det rart at Kirkenes sentum forvitrer når Sør-Varanger Kommune ikke vil bidra til utvikling. Kirkenes trenger ikke en stor offentilg park i senturm når kommunen ikke vil ta ansvar for den, parken brukes store deler av året kun til snødeponi. Til stor fortvilelese for oss som må stelle parken
Brede Sæther
På vegne av Storgata 5 AS som eier Brunosten og Sydvarangerparken ønsker vi å bygge ut deler av parken mot Wiullsgate. Vi ønsker parkering i kjeller, med innkjøring fra eksisterende parkering, butikk, kontorer, kaffe i 1 etg og leiligheter i 4-5 etasjer.
En utbygging i Wiullsgate vil bety mye for Kirkenes Sentrum da byen kan få et "helt" nytt gateløp. Nye moderne leiligheter vil også bety at folk flytter inn til sentrum noe som vil med føre mere aktivitet og liv i byen. En utbygging vil også kunne gi parken et løft. Vi som er vokst opp i Kirkenes husker diskusjonene rundt bibiblotekhagen og pavliongparken, begge disse parkene ble bygd ut, en fikk til en fortetning og parkene fikk et løft.2021-07-14 14:42:59[Svar] LinkSer man har skissert mulighet for et bygg på den østlige delen av Stoltenbergparken mot Pasvikveien. Parken har fått ett løft de siste år og brukes nå av folk, så å "spise" opp enda mer av de få parkene vi har må ikke forekomme. En nedbygging av parken vil ødelegge de kvaliteter som parken har og ikke minst potensialet for fremtidig oppgradering for å gjøre den mer attraktiv.
Ørjan Jerijervi
En annen sak er hvordan man har tenkt å løse parkeringsproblematikk med økt fortetting i sentrum. Det nytter ikke med en frikjøpsordning for så la det skure å gå uten å benytte de midlene på tilstrekkelig med P-anlegg/hus.2021-07-05 07:28:20[Svar] Link
