SE HELT NEDERST PÅ SIDA FOR STATISTIKK

Det viser seg at behovet for russiske bøker stadig øker, slik at 25 % av utlånet er russiskspråklig, samtidig som over 10 % av utlånet går som fjernlån til andre bibliotek. Dette er ganske unikt for et folkebibliotek som ikke er fylkesbibliotek, og det dokumenterer at behovet for russiskspråklig litteratur er svært stort. Det er ingen tvil om at samarbeidsprosjektet mellom Finnmark fylkesbibliotek og Sør-Varanger bibliotek må fortsette, og utvides i samarbeid med Barentsinstituttet.

I det hele tatt: biblioteket er en flerkulturell oase i Sør-Varanger. Her møtes mennesker av alle folkeslag for å finne litteratur, lese i aviser eller tidsskrift, låne musikk eller noter, få hjelp til studier m.m. Skole- og barnehagebarn kommer for å høre på eventyropplesing, låne si første bok eller finne stoff til prosjektarbeid. På ettermiddagen kommer ungdommene fra ungdomsskolen for å surfe på internett, ta en kopp kakao og slå av en prat - samtidig som de leser en tegneserie. Biblioteket er en plass for de fleste.

Utfordringene for Sør-Varanger bibliotek i 2006 er flere. Barentsinstituttet blir etablert, og vi har som mål å fungere som fagbibliotek for instituttet. Aktiviteten blir ikke enorm i 2006, men den vil stadig øke.

Det samme vil forhåpentligvis det russiske tilbudet vårt. Stortinget sa i fjor at det bør etableres et norsk-russisk bibliotek- og informasjonssenter i Kirkenes. Dette jobbes det nå aktivt med både fra fylkeskommunen og kommunen. Foreløpig jobbes det med basis i et nytt prosjekt fra 1.4.2006, men målet er at det skal bli en fast tjeneste hovedsakelig finansiert fra staten.

Vi har ei stor utfordring i å øke aktiviteten mot tre grupper: barn/ungdom, eldre og lesesvake. Ved å se på tidligere statistikker er det helt tydelig at skolebibliotekene i kommunen må styrkes. Mens utlånet av barnebøker fra folkebiblioteket er høyt sammenlikna med andre kommuner i Finnmark, er Sør-Varanger kommune nesten dårligst i Finnmark og langt under landsgjennomsnittet når vi slår sammen folke- og skolebibliotekene. I gjennomsnitt låner skolebibliotekene i Finnmark ut 8,4 bøker per barn. I Sør-Varanger låner skolebibliotekene ut 0,5 bok per barn (henta fra ABM-skrift #23: Statistikk for bibliotek og museum 2004). Dette tyder på at skolebibliotektjenesten i Sør-Varanger bør styrkes kraftig, og at arbeidet med å få en samarbeidsavtale mellom folkebiblioteket og skolene må prioriteres i året som kommer.

Mange eldre nytter biblioteket sjøl, ved at de er gangføre og kommer seg dit. Gjennom åra har mange også fått tilbud ved at biblioteket plasserer ut boksamlinger ved for eksempel Eldresentret, Prestøyhjemmet og Wesselborgen. I og med at flere og flere får hjemmebasert omsorg, blir det vanskeligere å nå disse på de vanlige måtene, derfor jobbes det nå med å få et samarbeid med Hjemmebasert omsorg i Sør-Varanger for å spre litteratur til de som bor hjemme og på ett eller anna vis er bevegelseshemma.

Det siste viktige satsingsområdet vårt er de som på ett eller annet vis har lesevansker. I følge norsk statistikk har 30 % av befolkningen større eller mindre problemer med å lese, særlig sakprosa. Det er ei stor utfordring å få disse gruppene til å komme til biblioteket, siden mange av dem ikke har positive følelser knytta til bøker og bibliotek. Målet er å få litteratur som i større grad retter seg mot dem, og å få litteraturen ut til de potensielle brukerne.

Biblioteket har fortsatt redusert åpningstid i forhold til 2003. Vi håper at det skal bli mulig å utvide åpningstidene igjen gjennom effektivisering av utlån/innlevering. Dette vil bli utreda i år. Etter snart 12 år i Samfunnshuset vil vi også ta ei omfattende vurdering av hvordan biblioteket er organisert, med mål om å få ominnreda noe av arealet slik at det blir lettere å finne fram.

Vidar Lund
Biblioteksjef