Utsikten dagsenter, lokalisert på Wesselborgen sykehjem, ble startet opp i 2007 som et aktivitets- og avlastningstilbud for demenssyke i Sør-Varanger. Det lille, hyggelige lokalet, som daglig har omsorg for opptil 7 brukere, ligger helt ytterst i den østlige delen av sykehjemmet. Men det var ikke her dagsentret hadde sin start.

- Når vi startet opp dagsentret i 2007 hadde vi lokaler i kjelleren, sier avdelingsleder Lill-Marit Johansen og peker på gulvet under seg. For noen år tilbake ble dette lokalet ledig, og da flyttet vi opp slik at vi fikk bedre plass. Nå bruker vi kjelleren som aktivitetsrom.

Det er Johansen og hennes dedikerte stab som personlig har pusset opp og vasket begge lokalene før innflytting, for hos dem står trivselen til brukerne i høysetet.

- Her på Utsikten dagsenter skal vi skape livskvalitet, glede, trygghet og omsorg, sa Johansen i sin tale til brukere og pårørende under 10-årsfeiringen i desember 2017. Vi skal se den enkelte, og vi skal gi hjelp ut i fra den enkeltes behov.

Jubileumsfeiringen

10-årsjubileet ble feiret i lokalet på Wesselborgen i desember 2017. Gjestene, som inkluderte brukere fra Nordmo Gård, ble servert marsipankake, kaffe og mozel. Alle ansatte, bortsett fra en, var også til stedet, og stemningen mellom dem, brukerne og pårørende var varm og trygg.

- Dette er en fantastisk avdeling, sa en av de pårørende. Her føler brukerne seg trygg, for de ansatte er så flinke og stabile.

Prisverdige ansatte

Avdelingen har 5 faste ansatte og 2 vikarer – 6 kvinner og en mann - som alle uttrykker stor glede for sin arbeidsplass.

- Dette er den triveligste jobben man ha, sier Marita Eilertsen som er vikar på dagsentret. Både brukerne og kolleger er flott mennesker.

Avdelingen får ikke bare skryt fra brukere, pårørende og ansatte; i 2011 vant Utsikten dagsenter Nasjonalforeningen for folkehelses «Demenspris». Kriteriene for å vinne denne prisen beskrives slik:

«Demensprisen skal gå til en ”hverdagshelt”. Dette kan være en enkeltperson, en gruppe mennesker eller en enhet som for eksempel en institusjon, et dagsenter eller en avdeling. Demensprisen er en honnør til en innsats utenom det vanlige. Det kan være enkeltpersoner som gjør et stort uformelt og frivillig arbeid i det stille, eller offentlig virksomhet som gjennom sitt virke fremviser nytenkning og engasjement på en respektfull og inkluderende måte som kommer både demenssyke og pårørende til gode, for eksempel et dagtilbud eller en sykehjemsavdeling tilrettelagt for personer med demens.» 

Når avdelingsleder Johansen fikk vite at de hadde vunnet «Demensprisen» svarte hun følgende:

(…) «Utsikten dagsenter er et godt og trygt sted og være for våre brukere. Det er en glede å gå på jobb hver dag, og møte glade ansikter hver morgen når vi henter de som skal hit på dagsenteret. De gir oss daglig påminnelser over hvor mye vi betyr for dem i deres hverdag. Det er en glede å få gi av seg selv, til de som trenger det.» (…)

Aktivitør og bruker på tur til Nordmo Gård

Aktivitør og bruker på tur til Nordmo Gård

Aktivitet og avlastning

I følge Johansen er deres viktigste oppgaver å aktivisere sine brukere ut fra deres forutsetning, skape mestringsfølelse, gi livskvalitet og glede, samtidig som de avlaster de pårørende.

- Vi kartlegger brukeres aktivitetshistorie, familieforhold, yrke og interesser. Kjennskap til livshistorie er svært sentralt i vårt arbeid. Vi kartlegger også hvilke ressurser brukerne har både fysisk og kognitivt, slik at vi kan tilrettelegge aktivitetene slik at de kan oppleve mestring, sier hun. Det er ikke alltid de husker alle aktiviteter, men de får en god følelse som varer lenge. Tilbudet er også en god hjelp til pårørende, som ofte bli tynget av å skal ha ansvar for alt.

Aktiviteter dagsentret tilbyr kan være alt fra verksted, hobbyaktiviteter, trim, dans, skjønnhetspleie, turer, sang og høytlesning av aviser.

Bruker på dagsenteret maler produkter til julemessa

Bruker på dagsentret maler produkter til julemessa.

- Demenssyke har lett for å bli isolerte for de ikke mestrer hverdagen sin, med alle de krav som forventes rundt i omgivelsene. Sykdommen gjør at det blir vanskelig å utføre aktiviteter på hjemmebane, slik som før. Det kan føre til inaktivitet, depresjoner, og de mister litt etter litt sin sosiale omgangskrets, derfor er det viktig at de har et tilbud hvor de kan oppleve mestring i et trygt og godt felleskap. Her følges de opp på hjemmebane i tillegg, og vi har tett dialog med pårørende. Det er ingen tvil om at vi er stolte av å ha utviklet et slikt flott tilbud i Sør-Varanger kommune! konkluderer Johansen.