Rådmann Nina Bordi Øvergaard innledet dagen med en presentasjon av utfordringene Sør-Varanger kommune står ovenfor. Befolkningsutviklingen viser en prognose med en befolkningsvekst på rundt 1000 innbyggere frem mot 2040. Mens befolkningsveksten blant barn stort sett vil være uforandret, vil veksten skje blant de eldre fra 67 og oppover. Personer over 90 år vil utgjøre hele 50 % av befolkningsøkningen ifølge SSB prognosen.
Med utgangspunkt i samme dekningsgrader og standard på tjenestene som vi har i dag, vil som følge av dette, arbeidskraftbehovet øke bedraktelig i årene frem mot 2040. Dette vil gi kommunen utfordringer når det kommer til omsorgstjenestene, i form av hjemmetjenester, helsehjelp og kompetansedyktig personale.
Helse, omsorg og velferdsplan
Den strategiske helse, omsorg og velferdsplanen som er i startfasen vil være retningsgivende for hvordan Sør-Varanger kommune skal håndtere de kommende utfordringene. Planarbeidet ledes og administres av kommunalsjef i samarbeid med enhetslederne innefor for helse, omsorg og velferd. Planen skal være et samarbeid mellom flere aktører blant annet eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, frivillige lag og foreninger delta aktivt ilag med våre egne ansatte. Utvalgt for levekår er styringsgruppe for planen.
Kommunen har stor fokus på kompetanseheving både i form at videre- og etterutdanninger og intern opplæring. Fagutviklingssykepleier Trond Bernhardsen ga god informasjon om kommunens kontinuerlige interne opplæringsprogram.
Grete Bernhardsen, som fortiden jobber med prosjekt enkeltvedtak i sykehjem, hadde fremlegg fra prosjektet og hvordan kvalitetssikre tjenester til den enkelte bruker.
Lill Marit Johansen, ergoterapeut og leder for Utsikten dagsenter, ga delktakerne innsikt i det tilbudet kommunen har som er spesielt rettet mot demenssyke.
Kommunen har kommet i gang med ulike forebyggende tiltak som innsatsteam, hverdagsrehabilitering og forebyggende hjemmebesøk. Anne Greve som har ledet prosjektet hverdagsrehablitering siden 2015, ga deltakerne en god presentasjon av måten en jobber forebyggende på, og hvilken effekt dette har både i forhold til brukernes egenmestring og i forhold til å bremse behovet for hjelp.
